Hjem

Det norske oljeeventyret

Norge var et lutfattig land før i tiden, før oljen plutselig ga oss utrolige inntekter. Ja, vi var på cirka samme nivå i utviklingen som Albania, inntil oljeeventyret skjøt fart på begynnelsen av 60-tallet. Det begynte i 1963, da Norge proklamerte suverenitet over Nordsjøen, eller den norske sokkelen av Nordsjøen. Deretter var det duket og klart for leting og drilling i Nordsjøen. Fra og med 1970 begynte oljen å pumpes opp fra norske farvann, og det var her inntektene begynte å rulle inn. En rekke store felt ble oppdaget, alle med gigantiske verdier som alle internasjonale selskap ville ha en bit av. Ekofisk, Gullfaks, Troll, Oseberg – alle disse ble forsiktig åpnet og pengene strømmet på. Selv om det var Phillips og andre utenlandske selskap som dominerte oljeutvinningen den første tiden, tok det ikke altfor mange måneder før de første norske selskapene var på plass. Statens monopolstrategi skulle virkelig lønne seg i årene fremover. Først kom Norsk Hydro, deretter det privateide Saga Petroleum på banen. Statoil satte prikken over i-en, og Norge kunne heretter nyte store inntekter fra oljeindustrien. Samtidig satte vi igang en omjustering av utdanningen her i landet – vi måtte klare å utdanne profesjonelle oljearbeidere for å unngå avhengighet av utenlandske ingeniører.

Troll oljeplattform i Nordsjøen


Plattformen Troll ble flyttet til Nordsjøen i 1995, og oljeproduksjonen startet i 1996. Dette er verdens høyeste flyttbare konstruksjon.

Norges avhengighet av olje

Uten oljen hadde Norge ikke vært der vi er i dag med tanke på velstand og velferd. Vi har bygd en vakker velferdsstat med en rekke sosiale goder for alle og enhver, alt takket være oljen. Vi har hatt råd til en rekke prosjekter, både her i landet og i andre land, og har delt ut milliarder av dollar i veldedighet rundt omkring på planeten. Men er vi ikke litt for avhengig av oljen? Det har vært mye debatter rundt dette, og rundt måten vi sparer på oljepengene. Enkelte mener at vi skal bruke alle penger vi har på å utvikle andre bransjer i landet, mens andre mener at vi skal spare så mye som overhodet mulig for å klare oss igjennom vanskelige tider. For før eller siden vil oljen ta slutt, eller så vil menneskeheten gå bort fra å bruke olje. Og hva gjør vi da? Jo, da må vi finne andre inntektskilder. Med en smart og uavhengig politikk vil vi sikkert klare oss, men det vil bli tøffe tider vi går i møte. Den seneste klimakonferansen var ganske drastisk, og europeiske ledere sa klart og tydelig ifra at menneskeheten må gå bort fra oljebruk så fort som mulig. Dette kan by på vanskeligheter for Norge, siden rundt halvparten av alt vi eksporterer er oljeprodukter.

Krisetider i Nordsjøen

Oljeprisen har stupt de siste årene, og selv om vi ikke hører mye om det på nyhetene er det faktisk krisetilstander i norsk oljebransje. Media vil nok ikke skape panikk, derfor har det vært minimalt med artikler rundt dette, men med over 20 000 jobber borte og enda flere i risikosonen, råder det usikkerhet i industrien. Alle større selskap har allerede foretatt nødvendige kutt – deriblant Statoil med et bemanningskutt på over 1000 ansatte. Det hjelper heller ikke at stadig flere rigger går av kontrakten, og at utenlandske selskap trekker tilbake sine investeringer. Hvor dette vil ende, er vanskelig å si. Ekspertene håper at oljeprisen vil stabilisere seg i løpet av 2016, men de fleste sier seg enig i at vi aldri får se priser på over 100 dollar per oljefat igjen. Selv om det gigantiske Johan Sverdrup-feltet nettopp har blitt åpnet, står ikke riggene i kø for å bore. Nettopp fordi det ikke er lønnsomt for øyeblikket. Norge har tapt milliarder av kroner, og det er kun ved hjelp av Oljefondet at den økonomiske situasjonen fortsatt er generelt god.

Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen

Selv om det gigantiske Johan Sverdrup-feltet nettopp har blitt åpnet, er det fremdeles nedgang i jobber i den norske oljebransjen.